Mini er blitt åtte uker og er en aktiv og pratsom jente (og, unødvendig å si kanskje, men hun er Verdens Beste Baby). Hun våkner stadig opp med nye ferdigheter. I dag har hun ligget i (den horribelt stygge) babygymmen sin og ropt til beveren som henger der. Hun er veldig glad i beveren. Det var en stund beveren fikk flere smil enn Jon og meg. Nå begynner det å bli litt jevnere, heldigvis.

Jeg skrev for nesten to uker siden at jeg skulle kjøre strikt paleo frem til syttende mai. Det gjorde jeg, og det gikk ganske fint. Jeg savnet melk i kaffen min. Og jeg foretrekker å kunne ta noen biter mørk sjokolade når jeg lyster for det. Jeg møtte meg selv litt i døren på vaner. For når fredagen kommer ligger det dypt i meg, og jeg er nok ikke alene om det, at nå er det helg og da er det kos. Vi hadde kun lørdagsgodt da jeg vokste opp, jeg fikk 10 kroner og var misunnelig på venninnene mine som fikk 15 kroner, men mamma mente at 10 er nok. På ettermiddagen gikk vi til en kiosk som nå er nedlagt og fikk damen bak disken til å plukke godteri for oss. En sort krokodille (hvem vil ha de orange?) kostet 25 øre. Nå høres jeg gammel ut ass! Men – nå er det selvplukk og disse gedigne posene med sjokolade fra Nidar og Freia. Er det rart barn får i seg mye sukker? Kan aldri huske at jeg fikk så mye godteri i oppveksten, bortsett fra hos bestemor, kanskje. Skal godt gjøres å skjerme barn fra sukkerpresset, men jeg skal gjøre mitt beste med Mini.

Men, over til å møte seg selv i døren. Kosevanene sitter hardt! Jeg har inntrykk at det nå er flere kosedager enn før? Jon kjøpte sjokolade den ene helgen og jeg ble furten fordi jeg ikke kunne spise, selvom den korte challengen var selvvalgt. Og – selvom jeg vet at kroppen min har det vel så bra uten. Derfor fortsetter jeg ut mai med strikt (pluss melk i kaffen), fordi jeg vil dårlige vaner til livs.

Det er dog en enda viktigere ting for meg å spise så rent som mulig enn dårlige vaner, og det er hvordan kroppen min reagerer. Jeg bør nok skrive en lengre bloggpost snart om min helsereise, men jeg har nevnt før at jeg tidligere slet med vann i kroppen. Mye vann. Hovne legger, slik at jeg noen ganger ikke så anklene mine. Med paleo er det helt forsvunnet. Selv da jeg var gravid var jeg ikke hoven i kroppen bortsett fra litt den aller siste tiden. Men på syttende mai spiste jeg makroner og litterann kake og mørk sjokolade og sikkert noe mer på denne eminente brunsjen vi var på. Og vips! Hovne legger, i tillegg til bollemage. Jeg er fremdeles litt hoven i kroppen.

Jeg merker også at jeg tåler mindre utenom-mat enn før. Før kunne jeg for eksempel spise flere muffins på skitur uten at jeg merket noe særlig. Nå skal det ikke mye til før kropp og sjel klager. Det tyder på at et paleobasert kosthold er riktig for meg.

Og – beklager et innlegg med noe retningløs babling og få bilder. Mini har nettopp sovnet og jeg er i treningstøy og håper å få rørt litt på meg før vi skal trille litterann.