Som dere kanskje har skjønt, er Jon og jeg blitt mer og mer opptatt av å spise dyr som har hatt det bra. Det er jo en viktig del av paleolivsstilen, men vi har ikke alltid vært så gode til å finne produsenter og å prioritere det. Er bare å legge seg flat, i grunn. Hvorfor er det viktig å spise dyr som har hatt det bra?

Jo, for det første har de hatt det bra. Det i seg selv er et godt nok argument. Lammene vi har kjøpt fra Solundmat har løpt ute hele livet sitt og spist det de har kommet over, breket og hatt det bra. Stangekylling har det hakket bedre enn vanlige priorkyllinger som står tett i tett og vokser altfor så altfor fort.

For det andre er dyr som har hatt det bra sunnere å spise. De får bedre mat. Det gjør at fettsyresammensetningen til dyrene er bedre, noe som er gunstig for oss. I dyr som har fått kraftfor er det mer omega6 enn hva sunt er. Vi ønsker ikke mye omega6 i kosten vår, vi ønsker omega3. Hvorfor? Fordi omega6 er betennelsesfremmende og gjør oss syke, mens omega3 har motsatte egenskaper.

Og for det tredje smaker kjøttet fra dyr som har hatt det godt, bedre enn konvensjonelt kjøtt. Og vi liker jo god mat!

Gjennom mitt fine nerdematnetterk fikk jeg anbefalt Øygarden fisk, får og flesk. Nettsiden selv innbyr jo til å kjøpe, hør bare: «Fjellgrisen er en heldiggris.» og: «Vi mener at ved leddiggang finner grisen roten til alt godt.» Jeg er en enkel sjel som blir rørt av godt språk. Så godt likte Jon og jeg det vi leste på nettsiden at både pappa og hans kone og svigers slang seg på bestilling. Og i går kom Knut og leverte to store fjellgriskasser på døren, pluss litt bonusgrisesnacks. Må si jeg har sansen for levering på døren og å hilse på produsenten!

I dag har vi hatt koteletter til middag. Mini spiste halve min kotelett. Seriøst. Hun er åtte og en halv måned og har god apetitt (når hun selv vil!). Siden Mini er en gastronom-baby betyr det at kotelettene var gode.

Vi gleder oss til å bruke boken Beyond Bacon, som jeg skrev om for en tid tilbake.

(Fordi det har vært lite bilder på bloggis i det siste smeller jeg til av to bilder av meg som holder litt av en gladgris).