Jeg ble faktisk småsyk etter at jeg leverte inn ferdig manus på boken. Jeg er svært sjeldent syk, bortsett fra etter perioder hvor jeg har hatt et (for) høyt tempo over tid. Noen som kjenner seg igjen? Jeg gikk på IB-linjen på Sandefjord vgs for mange herrens år siden. IB-linjen er et kjør uten like, og jeg husker at mange av oss ble syke i feriene når vi kunne slappe av.

Jeg nevnte fra Amsterdam at jeg i boken min har med litt om hvordan kronisk stress kan gi deg en dårligere helse. Det kan føre til overvekt (særlig rundt magen), fordøyelsesproblemer, du har lettere for å bli syk, skade deg under trening og gjør deg mindre fertil (du får mindre lyst på sex også), for å nevne noe. Kronisk stress kan komme av dårlig kosthold over tid, for mye trening, for lite kalorier eller karbohydrater, problemer på jobb og i nære relasjoner, for lite søvn eller konstant høyt tempo. Dessverre er det slik at selv om du spiser veldig sunt, hjelper det fint lite om kroppen din er i et konstant stress-modus.

Personlig liker jeg å holdet et høyt tempo (det er jo sånn man får ting til å skje!), men jeg er blitt bedre til å balansere jobb og avslapping enn før. I innspurten av boken sørget jeg for å trene siden trening gir meg endorfinlykkerus, men jeg trente aldri mot maks fordi jeg hadde lange dager foran pc’en med konsentrert arbeid. Typisk økt var 100 kettlebell swings på 24 eller 32 kilo, fordelt på så mange swings jeg ville. Noen ganger kjørte jeg 10*10, andre ganger 30, 20, 20, etc. Noen ganger la jeg inn air squats eller utfall, men ikke alltid. Og det var økten den dagen!

Det er ikke gunstig for helsen å gi 100 prosent i alle deler av livet samtidig. Er du i eksamensinnspurt kan det være greit med lettere trening, og når eksamen er ferdig kan du jakte personlige rekorder igjen. Jeg tenker at jeg har en sirkel med energi som tilsammen blir hundre prosent. Er det noe i livet mitt som tar mye energi, må jeg dra ned energibruk på andre ting i livet, siden sirkelen ikke kan utvide seg; den inneholder kun hundre prosent. Var det forståelig? Det bildet hjelper meg i alle fall å bruke energien min mer vettugt enn tidligere.

De siste dagene har jeg sovet masse og hatt superrolige dager med Mini og Jon. Mini er hos svigers i dag så jeg har vasket hele kåken. Den har blitt greit nedprioritert under bokskrivingen. Heller søvn og en gjennomarbeidet bok enn støvfrie kroker, spørrumei. Nå er jeg frisk og full av energi igjen og ser frem til å knuse på litt mer under øktene mine. Og selvfølgelig leve sakte dager med lykkeklumpen min.

PS: Til morgenen i dag var jeg og Mini ute på gåtur, og en leser kom bort og hilste på! Det ble jeg skikkelig glad av!