Er det ikke litt rart at det å velge å gi barnet sitt – og seg selv – mest mulig naturlig mat blir sett på som unaturlig?

I dag var det intervju med meg på foreldre.no om hva Jon og jeg velger å gi Mini til mat. Å snakke om mat til barn er et minefelt, så vi forventet litt rabalder. Det er bra, for da blir det satt ytterligere fokus på et innmari viktig tema! Det hyggelige er at det er mange som støtter vårt valg og som forsvarer oss på en saklig måte.

Jeg står fjellstøtt i det valget vi har gjort for Mini med kosthold og det at vi ikke har gitt henne is (omg slemminger!). Jeg er trygg på at vi gjør det beste for Mini. Jeg er sikker på at stadig flere vil velge som oss. Det er allerede mange som gjør det! På bildet over ser dere forøvrig hva vi sender med Mini av mat i morgen til barnehagen: stangekylling, bananpannekaker, epler, druer, blåbær, rødbeter.

Vi vokser alle opp i en kultur der mange vaner og fakta blir tatt for gitt. Kulturen blir en del av vår habitus, det vil si at vi navigerer i hverdagen ved hjelp av sannheter som vi ikke stiller spørsmål ved. Jeg opplever at kosthold er en slik sannhet. Når jeg snakker om hva jeg spiser får jeg ofte kommentarer som: du får ikke i deg nok fiber, hva med kalsium eller du må spise oftere det er viktig for forbrenningen eller korn er viktig for fiber og fordøyelsen. Men hvor har vi disse sannhetene fra? De har vi fra overalt, de har vært rundt oss så lenge vi har levd, det er derfor vi tar de for gitt. I barneskolebøkene jeg hadde lærte vi om de ulike korntypene og hvor viktige de var for ulike vitaminer og mineraler. Alle tar for gitt at for å gå ned i vekt må man forbruke mer kalorier enn hva man spiser, eller hva det som kalles nå for energibalanse – den må være i minus. Det er så etablerte sannheter at det å gå utenom eller å rokke ved disse sannhetene, føles utrygt; man føler seg angrepet.

Slik er det med temaet barnemat. Det er så etablert at grøt og brød og melkeprodukter er det beste for barnet at det å velge bort slik mat blir sett på som noe som er farlig. Hva sier det om samfunnet at vi som velger å gi naturlig mat må forsvare valget vårt mer enn foreldre som lar barna kose seg med kaker og brus titt og ofte? Jeg tør påstå at Jon og jeg får mer negative reaksjoner på å gi Mini den maten vi selv spiser, enn de foreldrene som lar barna før de er ett år spise is og kaker, eller de barna som får brød tre ganger daglig fordi de ikke liker annen mat. Korn og melk er så viktig i det norske samfunnet at hvis man reduserer disse så blir det sett på som farlig.

Som jeg har nevnt i en tidligere bloggpost skulle jeg ønske det var mer informasjon fra det offentlige om muligheter til å gi mat litt utenom pulvermat til bebiser. For, hold dere fast, det finnes nemlig næringsstoffer i naturlig mat også. Det kan dog ikke virke som det gjør det når helt fremmede mennesker er oppriktig bekymret for Minis helse og mener vi eksperimenterer med egen unge og håper vi har snakket med ernæringsfysiolog. Når ble det farlig å spise all verdens grønnsaker? Frukt? Bær? Fisk? Kjøtt, fugl og egg? Og innmat? Og drikke kraft? Når ble alt dette mindreverdig mat enn pulver som røres ut i vann? Skal vi voksne spise litt pulvergrøt også?

Selvsagt forstår jeg at grøt og ferdigmat er sabla enkelt. Man slipper å bruke en kalori på å tenke på å sette sammen et godt kosthold. Mange av oss har heller ikke nevneverdige kunnskaper om kosthold. Det hadde ikke jeg heller, før jeg la om livsstilen og leste og leste og testet på meg selv. Det er jo enklere å la Nestle gjøre jobben. Men jeg er sikker på at flere hadde valgt som Jon og meg og de med oss som gir barna sine ulike former for naturlig mat hadde de visst at det ikke var verken farlig eller vanskelig. Det budskapet håper jeg å nå frem med smått om senn. Jeg kan jo eksemplifisere med hva Mini har spist i dag. Hun har vært i barnehagen for andre dag i dag. Bestyreren hennes synes vårt kosthold er helt ok og hadde faktisk spart på fisk og grønnsaker fra gårsdagen til Mini! Flott, ikke sant? Så, Minis mat for dagen:

• Frokost: Bananpannekaker stekt i meierismør (banan, egg, kokosmel) og pølse fra Grøstad gris.
• Lunsj var i barnehagen. Vi sendte med blåbær, litt mer bananpannekaker, pølse og eple. Mulig hun spiste fisk og grønnsaker; hun hadde ikke spist så mye. Var alene for aller første gang, sikkert mye å se på.
• Etter barnehagen: Spiste det samme som over, dvs spiste blåbær og eple som var igjen etter lunsjen. Druer.
• Middag: Vi spiste på en libanesisk restaurant. Hun likte ikke hummus (det er ikke paleo, men jeg elsker hummus og spiser det en sjelden gang), men spiste kylling og lammekjøttdeig og en liten boks med druer som vi hadde med.
• Kveldsmat: Mengder av rødbeter (hun elsker rødbeter) og avokado. Hun sa NAMMNAMMNAMM da hun så rødbetene. Serverte pølser men hun var ikke hypp. Så drakk hun et stort glass med kefir. Helst ville hun drikke hele kartongen, tror jeg.

I løpet av en uke har Mini fått i seg en variert meny. I går spiste hun veldig mye mat, i dag har hun spist mer moderat. Jeg tør påstå at kostholdet er mer variert enn for barn som spiser brød til ett eller flere måltider daglig. Jeg tør også påstå at Mini har smakt veldig mange ulike matvarer og retter til å kun være 17 måneder.

Det er mulig vårt valg ikke er for alle. Jon og jeg bruker mye tid på kjøkkenet. I går kveld var jeg segneferdig men jeg måtte lage noe av steinbiten før den ble gammel samt forberede dagens matdag for oss. Jon var ute med en kompis. På en time slang jeg sammen steinbitkaker (oppskrift kommer, de ble gode og inneholder nesten bare fisk i motsetning til kjøpefiskekaker), gjorde klar bananpannekakerøren, skylte blåbær og la de i en egen boks, helte av vann og tok rødbeter i kjøleskap (Jon satt de på før han gikk) og lagde ferdig nistepakke til meg siden jeg visste at maten på møtet jeg var på i dag ikke var sara-vennlig. Klart det ikke er den kuleste måten å tilbringen kvelden på. Mens jeg skriver dette er Jon på kjøkkenet. Han helsteker en stangekylling og forbereder morgendagens mat til Mini. (Vi har vært litt dårlige på langtidsplanlegging denne uken, det er så mye på timeplanen vår at ting går over stokk og stein og vi sover for lite). Det krever innsats og planlegging og rutine. Og det krever litt kunnskap. Men det er ikke rocket science.

Forøvrig velger jeg å la følgende kommentarer mot kostholdet til Mini stå for egen regning (publisert på ulike facebookfora og på selve nettsaken):

• Jeg hater å måtte fortelle deg dette, men vi skal alle dø en dag. Prøv å lev litt i mellomtiden da!
• Så trist. Og: sykt.
• Stakkars barn. Så dette barnet må gå i barneselskap å se på når de andre barna koser seg med kake og godteri?!!! Det er jo tross alt det som er normalt og dette barnet må jo bli fryktelig forvirret tenker jeg… Herregud sier jeg bare. Noen foreldre må ta seg ei bolle!!!
• Har ikke hørt på maken, jeg sier også stakkars liten.
• Ungen må bare holda ut dei foreldrene livet har gitt den med sine ideer og fatte mot. Is og kaker venter seinere i livet.Gjennomsnittalderen på steinaldermenneske er ikkje noe å trakta etter.

Det var mange fine støtte-erklæringer som jeg heller trekker frem og sier tusen takk, folkens! Dere er med på å spre det gode helsebudskap.

• Forstår ikke hvorfor enkelte kritiserer og tror at ungen ikke får i seg det hun trenger ved dette kostholdet. Dette er jo et prakteksemplar på et kosthold som vi mødre ønsker å gi våre barn men som vi ikke føler vi makter i en travel hverdag hvor vi ofte tyr til lettvinte løsninger. Jeg har stor tro på at det kostholdet gir MYE mer næringsstoffer enn det kostholdet flesteparten av oss gir til våre barn, dessverre..
• Synes det er skrekkelig hvor lite folk bryr seg om hva de putter i munnen, ikke minst hva de gir sine barn. Jeg har fulgt bloggen til Sara i flere år, og vil påstå å si at de spiser det mest næringsrike kostholdet i hele Norge!
• Heilt enig!!! Vi og datteren vår på 15 måneder spiser også paleo, men hver gang vi nevner det høyt eller folk spør så får vi dumme blikk og mangen komentarer om at det er synd på henne som ikke får kose seg med kake, brød osv.. Men hun aner ikke hva kaker å brød er, så hun storkoser seg med bær, frukt og bananpannekaker i selskaper og til hverdags! Synes heller mer synd i barna som vokser opp med mat som ikke er menneskemat og får mye av grunnlaget sitt ødelagt på grunn av uvitenhet og feillæring fra staten
• Heldig jente som har bevisste foreldre med sunne matvaner, og som lager all mat fra bunnen av. Jenta er bare 17 måneder, så det er vel litt tidlig å begynne å gå i bursdager på egenhånd. Dessuten finnes det mye godt og sunt – utrolig, men sant!

Som sagt: jeg er superglad for at saken har skapt debatt. Debatt er sunt. Jeg lærer nye ting, andre lærer nye ting. Forhåpentligvis blir vi alle litt klokere. Og kanskje har noen blitt inspirert.