Det er ganske sprøtt at jeg er i siste trimester nå. Denne graviditeten har gått fort og den har gått sakte. Jeg har hatt fokus på så mye annet enn min voksende mage, hvilket jeg tror er helt normalt med nr to (og nr tre og fire). På et vis var det morsommere, hvis jeg kan bruke den formuleringen, å være gravid sist gang. Men denne graviditeten har nesten vært mer magisk. Hver dag ser jeg jo hva resultatet av en graviditet er: et menneske. Mini blir straks 21 måneder og fascinerer meg daglig, den fine lille paleoklumpen. Vi er spente på versjon 2.0 og jeg gleder meg til etter hvert å møte henne.

Jeg skrev vel da jeg røpet at Jon og jeg ventet et nytt barn at jeg skulle skrive mer om graviditet her på bloggen mens jeg var gravid og jeg nevnte vel også en gravid-pdf som jeg skal lage og selge via bloggen. Vel, graviditet har det vært fint lite om og pdf’en er fremdeles på kladdestadiet. Jeg har følt meg mer sliten denne gangen her, men jeg har også hatt en altfor hektisk høst med salg av leilighet, kjøp av ny, flytting, innkjøring i barnehage til Mini, innkjøring i ny barnehage på vårt nye bosted, jobb, lansering av bok, flere foredrag, prøve å ta lappen og blogg. I gravid pdf’en skal jeg forøvrig inkludere et kapittel om stress. For det er virkelig ikke bra å være for stresset som gravid. Og for min del har det resultert i at jeg en stund jobbet redusert, før jeg denne uken ikke skal jobbe noe før jeg går ut i permisjon i midten av januar. Nederlag, synes jeg, men både min barnelegekusine og lege (og Jon) snakket strengt til meg og ba meg roe ned. Men om  jeg er MER sliten enn sist gang er jeg  usikker på, jeg tror rett og slett den totale belastning pluss en liten Mini som krever sitt av oppmerksomhet har tatt på. Kanskje en ide å hvile et par måneder etter å ha skrevet en bok før man blir gravid, men det passet liksom så bra timingmessig og vi er heldige som blir gravide så fort. Jeg er uansett veldig, veldig takknemlig for at vi skal få en liten en til i vår familie.

Det kommer nok derfor ikke som noen overraskelse at jeg trener mindre enn forrige graviditet. Da slappet jeg av etter jobb før jeg dro på CFO. Denne gangen trente jeg litterann på Crossfit Yggdrasil mens vi enda bodde på Torshov, men for det meste har jeg trent hjemme. Jeg savner jo å løfte tungt, å ro og å dytte eller dra en prowler, men det har ikke funket tidsmessig eller energimessig i høst å dra på et senter på kvelden. I stedet for å ergre meg over det, er jeg veldig fornøyd hver gang jeg får trent. Under flytteperioden, og den seneste tiden, har jeg nesten ikke trent. De to siste dagene har det heldigvis tatt seg opp igjen. Jeg trener med 14 kilos kettlebell og tar feks pushups i trappen. Mini hermer og gjør pushups hun også.

Når det gjelder kosthold er jeg grunnleggende paleo, hvilket vil si at jeg spiser næringsrikt og sunt. I flyttemodus og med bygging av nytt kjøkken ble det for lite lever og litt lite kraft, men nå som kjøkkenet delvis er på plass spiser jeg mer kylling og får i meg mer kraft. Jeg lager også blåbærsaft til meg og Mini med gelatin i. Jeg er dessverre ikke helt sukkerfri, tar feks noen sjokoladebiter av Jon når han kjøper fruktnøtt eller slikt. Melkefri er jeg heller ikke helt, men det begrenser seg til litt ost innimellom og melk i kaffen. Og litt kefir. Jeg merker på hud og mage at den har det best med så lite som mulig eller helt uten. Antar at jeg her kan si at ingen er perfekte, eller hva? Jeg fokuserer på: sunt fett fra smør, kokos og avocado, nok egg, lever og kjøtt og nok grønnsaker, samt at jeg tar d-vitamin, omega3 og magnesium. Vekten noteres hver gang jeg skal til lege eller jordmor. Jeg er ikke nevneverdig opptatt av vekten min. Jeg fokuserer på å spise næringsrikt, ikke spise slik at jeg ikke går mye opp eller kjapt er yummy mummy etter fødselen. (Her kunne jeg raljert litt, men jeg lar være foreløpig).

Av kroppsprodukter bruker jeg kun økologiske og rene produkter  – det har jeg gjort siden jeg ble gravid med Mini. Unntaket er en del av sminken og neglelakken, men det skiftes ut etter hvert som jeg går tom. Jeg ønsker rett og slett at kroppen skal absorbere minst mulig «drit».

Jeg gleder meg til å møte den lille ninjaen i magen. Jeg gleder meg til å bære henne mer i bæresjal fra tidlig alder. Har faktisk nettopp kjøpt et nytt et i rosalilla farge. Jeg bar Mini mye også, men ikke før hun var sånn 10 uker. Jeg gleder meg til å se hvem Jon+Sara v2.0 er. Og jeg gleder meg til fødselen. Og til å etter hvert – det spørs jo på Lillesøster og mitt energinivå – publisere denne pdf’en og skrive mer om disse viktige temaene på bloggen min.

Klikk her for tips og inspo om trening under svangerskapet.

Klikk her for å lese om mat for mors og babyens helse under graviditeten. 

Sjekk også ut fanen mor og barn for det meste jeg har skrevet om fertilitet, graviditet, amming, mat til småttiser og trening.

PS: Jepp, jeg elsker olaskjorter.