I gamle dager fikk man melk i glassflasker levert på døren. Den nye melken til Røros er nesten lik som føritia’.

Annonse

For noen år siden var vi på en seter i Valdres hvor tretti kuer hoppet lykkelig rundt. Det var så idyllisk der at jeg kan bli litt rørt av å tenke på det. Setra hadde ikke innlagt strøm, det var kun strøm to ganger daglig og det var da kyrne skulle inn på låven for å melkes. Og på den setra drakk vi melk rett fra kuen, kun avkjølt av melketanken. Ikke pasteurisert og homogenisert. Det smakte nydelig. Det er noe særlig med smaken av fettet som blandes inn når man rister på glasset.

Når jeg smaker på den nye melken til Rørosmeieriet, Gårdsmjølk, som er en ikke-homogenisert og lavpasteurisert lettmelk, da smaker det litt som setra på Valdres. Jeg liker å ikke riste på melkekartongen men heller få litt av fløten som ligger på toppen. Det er mange som meg, for det er ikke lenge siden Gårdsmjølka ble introdusert og den selger allerede bra. Melk er ikke bare melk, og vi som forbrukere har makten til å bestemme hvor vi skal legge pengene.

Her hjemme drikker vi utelukkende økologisk melk, og når vi kan velger vi fra Rørosmeieriet. (Det er ikke alle butikker som fører Røros, deriblant Kolonial, som vi bestiller ofte fra). Det er noe forskning som viser at økologisk melk har blant annet et høyere innhold av omega-3 enn konvensjonell melk, mens andre igjen motstrider dette. For vår del er det selvsagt å velge økologisk med tanke på dyrevern, mest mulig naturlig fôr til dyrene og fordi jeg personlig liker å støtte småskalaprodusenter.

I tradisjonsmatskretser er det diskusjon om behandlet melk er bra for oss eller ikke. Med behandlet mener jeg pasteurisering og homogenisering. Ved pasteurisering varmes melken opp for å drepe eventuelle bakterier, ved homogenisering «spaltes» melkefettet slik at det er i melken i stedet for å ligge som et fløtelag på toppen. Gry Hammer, for eksempel, skriver om melk rett fra bonden i sine bøker. Selv har ikke vi på mange år kjøpt melk rett fra bonden, vi kjøper heller økologisk melk.

Rørosmeieriets melk er i hovedsak lavpasteurisert – både søtmelk og syrnede versjoner. Ved lavpasteurisering varmes melken til 72 grader, ved høypasteurisering til 85 grader. Da jeg bodde i Qatar var all melken vi fikk tak i ultrapasteurisert. Det smaker rett og slett ikke godt. Levetiden er ca like lenge som industricookies: for ever. Det har ikke jeg lyst til å ha i min kropp, i alle fall.

I Norge går alle kyr på sommerbeite, økologisk eller ei. Slik sett er det er godt å være ku i Norge sammenliknet med andre land. Men i tillegg spiser Økologiske melkekyr mer grovfôr, som det heter, enn konvensjonelle kyr. Det betyr altså mindre kraftfor. Kraftforet de spiser er dessuten økologisk. Kyrne skal kunne velge om de vil være ute eller inne og kalvene kan die hos mammaen sin etter fødsel. Om melken skulle koste mer (jeg aner faktisk ikke) er slike faktorer fullstendig verdt pengene.

Lurer du på om Gårdsmjølka selges i nærheten av deg? Se oversikt her! Og om du ikke finner den i butikkhyllen er det ditt forbrukeransvar å mase og mase!