Gjør du som jeg: sammenlikner deg selv med andre, deg selv før i tiden eller et ideal? Bruk det til noe fornuftig i stedet for å føle deg dårlig.

Jeg fikk en melding forleden fra en Ingefær-lytter. I episode 54 hvor jeg bokbadet Gry Hammer sier jeg omtrent følgende: ”For du inspirerer mange, det er derfor det er så mange her i dag. Og du har jo inspirert meg. I går hørte jeg gjennom den forrige Ingefær live-episoden vår, episode 22, mens jeg drakk vannkefir annengangsfermentert med kirsebær, jeg lagde en ny annengangsfermentert med mango – som blir til mangobrus som jentenen elsker (de vet jo ikke hva brus er), jeg satt over en ny batch vannkefir, lagde kvass for første gang, kokte kraft, spiste rogn og lagde en andeleverpate. På benken sto også Jons surdeigsbrød og hevet laget på din surdeigsstarter Donald, og frøknekkebrødene som jentene spiser er jo bløtlagt slik at de blir lettere fordøyelig. Hva tenker du om din påvirkningskraft? ”

Lytterens kommentar var at jeg ikke hadde behøvd å nevne alt jeg gjorde den dagen for å få frem poenget mitt, for hun følte seg dårlig av å høre den lange kjøkkenlisten min.

Jeg ser hennes poeng. Men som jeg skrev til henne: å sammenlikne seg med andre er et tapsprosjekt om man ikke jobber litt.

Jeg sammenlikner meg selv ofte.

Jeg kan sammenlikne meg med andre i bransjen jeg er i. En flink blogger, for eksempel. Kansje som får mye til, utvikler seg raskt. Da må jeg ta meg i det: flere av de jeg kan sammenlikne meg med har ikke barn. Det å ha barn er ingen unnskyldning, det er for meg en viktig prioritering. Karrieren min går faktisk litt på bekostning av jentene mine. Fordi jeg synes det er viktig at de ikke har altfor lange dager i barnehagen og gjerne er hjemme en gang i uken. Vi har også prevantive hjemmedager når vi kan. Om vi merker de er slitne eller brygger på noe er de ofte hjemme. Jeg tror det har vært en medvirkende grunn til at vi ikke har hatt så mye syke barn – og at grunnen til at Fie og jeg har vært forkjølet og syke denne vinteren er fordi jeg har presset meg for mye og også ikke hatt prevantive dager. Det betyr: jeg får ikke klemt inn 12 timers arbeidsdager. Jeg prøver å jobbe smartere, ikke mer – men det faktum at jeg ikke kan kline til og jobbe hele tiden gjør at prosjektene mine tar lengre tid. Ergo er det å sammenlikne seg med andre i min bransje fånyttes. Samme hva. For ingen har lik livssituasjon.

Jeg sammenlikner meg selv ofte med et ideal. Man burde klare det, etc. Et ideal jeg har, er at vi bør være utendørs hele helgen. Eller at det er ryddig hele tiden. Man burde ha det ryddig, kan jeg si. Alle andre har det, liksom. Men ikke alle andre foreldre med to småttiser har det konstant ryddig. Og egentlig er det helt likegylding hvordan andre har det, for vi klarer ikke å konstant ha det ryddig i vår livssituasjon. Om andre klarer det er jo det fint for dem, men har ikke noe å si for oss.

Jeg kan sammenlikne meg med meg selv. Da jeg var gravid med Fie sammenliknet jeg meg med meg selv som gravid med Elly. Men ingen svangerskap er like. Omstendighetene rundt er ulike, kroppen min er ulik.

Vi sammenlikner oss enten oppover eller nedover. Nedover: hun er mindre trent enn meg (hehe). Oppover: så trent som henne kommer jeg aldri til å bli (fillern). Sammenlikning er med andre ord en greie som alltid er kjipt. Og som oftest tror jeg at vi sammenlikner oss oppover fordi den som vi sammenlikner oss med har noe vi ønsker. Misunnelsen følger ofte med.

Da har vi to utveier.

En: vi kan la oss inspirere. Hva er det den personen har? Hvorfor sammenlikner jeg meg med henne? Hvorfor kjenner jeg meg misunnelig? Om vi finner ut hva som trigger sammenlikningen og misunnelsen er det enklere å bli inspirert og å finne ut hvordan vi selv skal klare å komme oss dit.

To: Er det mulig å komme få det hun har? En realitetssjekk må gjøres. For min del har jeg innsett at for å nå mine mål må jeg bruke lengre tid enn ønskelig fordi det å bruke tid på mine jenter er så viktg for meg. Du må stille deg spørsmål som: kan jeg trene så mye som henne? Har jeg økonomi til å spise så mye økologisk? Har jeg tid til å fermentere førti ting på en dag? Er jeg virkelig gira på å spise etter en nøye fastlagt plan for å få sixpack? Still deg selv ærlige, kanskje ubehagelige spørsmål, og svar ærlig.

Denne prosessen er for meg klargjørende. Jeg kan gå fra misunnelig til inspirert og jeg går fra å føle meg dårlig til å innse at akkurat nå i den situasjonen jeg er i kan jeg ikke bli som den jeg sammenlikner meg med, for eksempel. Tankeprosessen er også befriende, for det er jo ikke en god følelse av å føle seg dårlig eller misunnelig.

Nå høres det kanskje ut som denne prosessen er enkel for meg – men det er den ikke alltid. Bakgrunn for teksten var at jeg i går sammenliknet meg både med en annen person og et idealistisk selv. Jeg var dømt til å mislykkes og følte meg skikkelig ræv. Men jeg tror at når vi er klar over mekanismene bak sammenlikning og misunnelse blir det lettere å skjønne hvorfor man føler seg ræv, og prøve å gjøre noe med det. I alle fall funker denne prosessen ganske bra for meg slik at den kjipe følelsen ikke er hos meg for lenge.