Jeg er heldig som har så gode venninner i livet mitt.

Det var en vanlig lørdag morgen før påske. Jeg henter alltid DN lørdag i posten lørdag morgen, gjerne med en av jentene på armen. Og helst barbeint. Denne lørdagen intet unntak. Jeg åpnet døren, og på trappen lå et gedigent påskeegg. Hva i all verden, tenkte jeg, og ropte på Jon. Dette tenkte jeg: Det er jo ikke påske helt enda, så hvorfor er det her? Og så: Jentene skal ikke ha godteri, hvem F har lagt godteripåskeegg på døren? Det falt meg ikke inn at det kunne være starten på mitt eget utdrikningslag. For det var det.

I påskeegget lå en tiara, en liten champagne og et kart. Jeg spiste frokost før jeg tok på meg noe ok klær – skulle visst ikke ha med pynteklær, kysset Jon og jentene hadet og stakk avgårde. Litt nervøs, selvom min bestis Silje hadde fått streng beskjed at vi er altfor gamle til utdritningslag. (Jeg har aldri skjønt greia med det).

Jeg blir fremdeles rørt når jeg tenker på det og når jeg forteller om det til andre må jeg tørke tårer hver gang. For da jeg kom til stedet vi startet dagen kom alle venninne mine ut i gangen. Nesten alle jentene jeg er mest glad i.

Så jeg stortutet.

Det var den fineste dagen med de beste jentene, med god mat, mye drikke, karaoke og gode samtaler. Venninner fra barndommen, venninner fra studietiden og nyere venninner. Forskjellige jenter som alle betyr mye for meg på ulike måter. Rett og slett en sjeldent bra bukett.

Vi ser hverandre ikke så ofte. Flere av oss har barn, mange jobber mye, vi bor ulike steder, vi har hver våre liv. Men jeg vet at om det skulle være noe har jeg et sikkerhetsnett som ville vært tilstede for meg med en gang. Og jeg tenker også at jeg har gjort noe riktig i livet mitt når jeg har så fine venninner. Det er klisjesant: jeg er rik, takknemlig og heldig.

Takk, jenter!

(Og ha like hæla i taket på bryllupet, da!)