Eller i alle fall meg og karbohydrater.

For alle er vi forskjellige! Her er min lille historie om karbohydrater.

I tyveårene var jeg lubben. Jeg tipper 15 kilo mer enn hva jeg er nå. Faktisk er jeg glad jeg ikke veide meg for jeg tror jeg ville fått litt noia. Men jeg var ganske happy selvom. (Om å være fornøyd med kroppen har jeg skrevet om her). Det kjipe var at kroppen ikke funket optimalt. Jeg hovnet opp i leggene og i kroppen. Et halvt år før jeg begynte med studier jobbet jeg i bakeri og så ut som en ballong. Jeg fikk ikke på meg støvlettene mine på ettermiddagen, for eksempel. Legen ga meg vanndrivende og sa det var en kvinneplage jeg måtte leve med. I flere år var jeg mer eller mindre rund. Et studieopphold i SørAfrika med mye god mat og alkohol og lite aktivitet gjorde at jeg ble myk og god igjen. Det var i London, og da var jeg blitt blitt smalere, at jeg tenkte jeg måtte endre kosthold for å klare eksamen. Jeg var så trøtt at jeg i perioder ikke kom meg opp om morgenen.

Det var slik jeg fant paleo og etter hvert fant det kostholdet jeg nå spiser (men jeg setter ikke merkelapp på det kostholdet. Saramat?). Uten at jeg visste hva et paleokosthold var, for det fant jeg ut først da jeg møtte min fine Jon i Qatar året etter.

Min kropp begynte å fungere optimalt da jeg kuttet det meste av ut korn og sukker. Det er mange som mener at dette er dust, at alle må spise korn og at glutenfrie dietter er begrensende og teite. Dem om det – jeg vet godt hvordan kroppen min funker. Etter at jeg endret kosthold sluttet jeg å ha vann i kroppen. Humøret ble mer stabilt. Hyppige soppinfeksjoner forsvant. Huden ble bedre. Magen flatere.

Ved å kutte korn og sukker reduseres karbohydratinntaket ganske betraktelig. Men jeg har aldri snakket supervarmt om lavkarbo. Eller høykarbo. Mitt fokus på blogg og i bok har vært på næringsrik mat.

Men de siste årene ble det slik at karbohydratene snek seg ut av kostholdet mitt gradvis. Jeg spiste mindre og mindre frukt, for eksempel. Spiste frokoster uten karbohydrat: kun protein og fett. Tenkte at jeg spiste masse karbohydrater om jeg spiste rotgrønnsaker. Kostholdet mitt minnet om høvelig strikt lavkarbo. Strikt lavkarbo kan være nyttig for noen, men ikke for alle, eller i perioder, men ikke alltid.

Jeg har hatt en mistanke om at jeg spiste for lite karbohydrater. Research tilsa det, i tillegg til fakta: inntil nylig har jeg enten ammet eller vært gravid og jeg har trent hele tiden. Jeg har også sovet lite og vært stresset. Slike situasjoner kan for mange kreve et høyere inntak av karbohydrater. Men jeg var usikker på hvordan jeg skulle øke inntaket på en best mulig måte. Noen ganger går man seg vill. Jeg trengte rett og slett hjelp, og det fikk jeg av Børge Fagerli. Sammen satt vi opp en matplan som jeg fulgte sånn cirka i en måned. Han økte karbohydratene og dro ned fettprosenten til hvert måltid, i tillegg til å øke proteiner ved hvert måltid.

Jeg spiser fremdeles sikkert mindre karbohydrater enn den jevne nordmann. Jeg aner ikke prosentandel av mitt kosthold, men det er ikke så høyt som er vanlig på et normalt norsk kosthold, vil jeg tro. For noe høyere inntak av karbohydrater enn nå ville nok heller ikke funket. En liten endring av kostholdet mitt har gjort at:

• Jeg har mer energi fra morgenen av. Jeg har mye mer giv på trening og trener dermed mer og opplever at jeg får mer effekt av treningen også.
• Jeg er mindre fysen på kvelden. Kroppen min sa rett og slett i fra at den ikke fikk nok karbohydrater ved å være fysen
• Jeg synes selv jeg har redusert magefett. Stress legger seg som fett på magen, og for lite karbohydrater kan faktisk være stress for kroppen = magefett.

Særlig betyr det første punktet mye for meg. Å ha mye energi og jevn energi gjennom dagen er veldig viktig for meg.

Hvilke kilder til karbohydrater spiser jeg?

• Jeg liker hvit ris kokt i kraft. Det smaker godt, gjør risen lett å fordøye og gir ekstra næring til risen. Ris og egg til frokost = innertier.
• Pimpa havregrøt er gull.
• Alltid en hel banan i smoothien, ikke en halv som tidligere.
• Frukt på kvelden kan være kos.
• Mer rotgrønnsaker generelt til middag.
• Og surdeigsbrød men ikke for mye, for da får jeg uren hud på ryggen.

Jeg vet at mange i kostholdsverdenen snakker supervarmt om fett og fokuserer på at man ikke må få i seg for mye karbohydrater. Jeg er kan være enig i det, men jeg synes det aller viktigste er å finne ut av hva som passer for akkurat deg, kjenne på det selv, eksperimentere og ikke følge andres oppskrifter på hva som er rett og galt. Noen funker på masse fett, andre på mindre. Det kommer dessuten an på hva slags periode du er inne i. Er du sedat på vinteren kan du trenge mindre karbohydrater enn når du er aktiv på sommeren, for eksempel.

Det viktigste for meg er at jeg har energi, overskudd og føler meg vel i egen kropp. Jeg fortsetter med å veie meg ca aldri. Jeg ønsker et kosthold som jeg opplever som fritt, uten dårlig samvittighet og med mye god, næringsrik og bærekraftig mat. Å spise mer karbohydrater har gjort at jeg føler meg mer vel, så jeg kommer til å fortsette med det fremover.

Avslutningsvis, er det slik at kvinner trenger karbohydrater? Det kommer så an på alder, aktivitetsnivå, sykdom, vekt og fettprosent, søvn, gravid/ammende, etc. Jeg anbefaler å sjekke med en god coach om du er usikker. Og med god så mener jeg en coach som ser deg som menneske og ikke prøver å dytte deg inn i ferdigsnekrede kostholdsmaler. Børge er en sånn en.

PS: Jeg fikk redusert pris hos Børge Fagerli, men dette er ikke samarbeidsinnlegg. Bare innlegg av en fornøyd kunde som har fått mer energi!