Noen steder i verden er mørket farlig, andre steder er lyset farlig. Verden er som livet: mer enn bare sort-hvitt.

En historie jeg bet meg merke i fra en tidligere jobb da jeg arbeidet med lys til flyktningeleire: på natten var det bekmørkt i leiren og uten lys var det farlig for kvinner å gå utenfor teltet for å tisse. De kunne bli overfalt og voldtatt. Uten lys, heller ingen lekselesning eller boklesning for barn. Å lage mat i mørket var også vanskelig. Kunstig lys er viktig – en essensiell kilde til liv og sikkerhet selv etter solnedgang.

Likevel kan det bli for mye av det gode. I Norge ser 83 % av oss ikke melkeveien til daglig. Mange bor i opplyste byer som gjør at vi ikke ser stjernehimmelen over oss. Insekter dør i milliontall årlig fordi de surrer rundt kunstig lys på natten (selv om nå er det kommet forskning på som viser at noen insekter har tilpasset seg kunstig lys og ikke surrer rundt lyskilden som idioter). Trær og blomster i opplyste gater viser snodige tegn til blomstring og pollinering. Og vi mennesker, vi ser så mye på skjerm på kvelden og har på så mye lys at det går utover nattesøvnen. Og for lite søvn over tid, det går utover helsa, og dermed livet.

Glødepæren har blitt byttet ut med LED i Norge og EU, etter at den ble forbudt i 2012. Tradisjonelle glødepærer varte kort, og var også energi-ineffektive fordi en stor del av energien pæren brukte ble til varme, ikke lys. LED, derimot, avgir ikke varme og varer lenge. Der vi før skiftet lyspærer flere ganger i året, trenger vi nå å skifte en gang før kidsa flytter ut. Sånn cirka. Ergo var å skifte fra glødepærer til LED et viktig miljøtiltak som også man kunne merke i lommeboka (hvis man hadde et sabla stort hus, vel og merke).

Men, det finnes alltid et men. LED-pærer har en annen bølgelengde enn glødepæren som i følge forskning som gjest i episode 125 av Ingefær podcast, Sigri Sandberg, har lest påvirker hormonene våre direkte. Ser vi på mobilskjermen vår på kvelden (hvis den ikke har f.lux eller liknende), får hjernen beskjed om å stoppe produksjonen av søvnhormonet melatonin. Melatonin kommer snikende når det blir mørkt ute og er på topp mellom klokken 3 og 4 om natten. Hormonet gjør at vi får en god natts søvn, og når vi sover reparerer kroppen seg selv og vi fordøyer dagens opplevelser.

En god natts søvn gjør oss også smartere – og omvendt. Da jeg intervjuet søvnforsker Bjørn Bjorvatn i episode 48 av Ingefær, som ble gitt ut i 2016, var minstejenta vår liten og vekket meg fremdeles mange, mange ganger i løpet av natten. Jeg husker jeg ble dypt bekymret på egne vegne da Bjørn fortalte alle potensielle negative konsekvenser av å sove for lite.  Men den perioden varer ikke for alltid og nå er det som oftest min egen skyld hvis jeg har manko på søvn.

Heldigvis er det ikke så inmari vanskelig å ta tak i vår overbelyste tilværelse for en litt bedre helse. Det finnes led-lys nå med et varmere lys som skal være bedre for oss. Skru av eller demp belysningen hjemme på kveldstid. (Tenn stearinlys i stedet!) Unngå skjermer de to siste timene før legging. Om du ikke kan det – for det kan man ikke alltid – sørg for en innstilling på pc og mobil som gjør lyset gulere og skru ned lyset også. For lys er viktig, opplyste gater er viktig, men som det meste ellers i livet: alt med måte.

God helg!