Hei til juni! Men først: en oppsummering av april og mai. For så fort gikk tiden!

Tiden flyr i godt selskap, er det ikke så? Her følger et lite tilbakeblikk på april og mai.

Jeg starter med Ingefær. Og med Ingefær går det bra. I april og mai har Rørosmeieriet og MyRevolution vært sponsorer. Jeg har vært på tur til Røros i anledning Tjukkmjølkas dag. Fra den dagen kom det to oppskrifter, nemlig en frisk og sommerlig tzatziki og en aldeles supergod tjukkmjølkspanacotta. (Seriøst, bare lag den panacottaen i dag). Proteinsmoothien har jeg spist ca annenhver dag.

I april og mai har jeg hatt spennende gjester og temaer på Ingefær. Tør jeg si som alltid? Jeg har vært fornøyd med sendeskjema dette halvåret. April startet med Vibeke Klemetsen, en dame som jeg digger, som er klok og morsom. Deretter fulgte et intervju med Maria Fürst, også hun en yogadame. Hver gang jeg hører det intervjuet gråter jeg. Det forholdet vi har til oss selv, altså, det er ikke alltid lett.

Ingefær har tatt opp økonomi og helse og hadde forbrukerøkonom Elin Reitan på besøk. Nyttig for alle og enhver.

Deretter var det to amerikanske damer på rappen. Om du vil vite det så er det å intervjue på engelsk mildt utenfor min komfortsone, men jeg kan ikke la det hindre meg når jeg får intervjunapp. Katy Bowman pratet om bevegelse vs trening. En av hennes åtte bøker er nylig utgitt på norsk og jeg tenker at Katy bør komme tilbake på Ingefær. Hennes tanker om bevegelse som næring for kroppen slik mat er næring for kroppen, ligger langt fremme. Dr. Sara Gottfried snakket om hvordan man kan holde seg ung. For en dame. Jeg har digget henne i mange år og etter intervjuet med henne, som jeg gjorde via skype i kjelleren, gikk jeg opp til Jon og nesten gråt en skvett av glede. Også Sara må tilbake på Ingefær, da om hormoner.

Nettopp hormoner snakket Silje Mariela og jeg om, en episode som raskt ble populær. Det er tydelig at temaer rundt helse for kvinner engasjerer. Episoden med osteopat og fysioterapaut Mona Valstad Elsness handlet også om helse for oss kvinner, under graviditet og etter fødsel og har også blitt tatt svært godt i mot. En mann gjestet også Ingefærs studio som jeg låner av LiveQube, nemlig Ole A. Haslestad. Vi pratet om vaner. Det er en episode jeg virkelig digger. Liten forbedring kan gi store endringer over tid!

Bloggen min rusler og går. Ingefær er førstepri når det gjelder jobb og jeg pusler med litt annet også, men i snitt skriver jeg vel tre innlegg i uken, tror jeg. Det er ok for meg. Jeg har skrevet om å være takknemlig, både over hverdagen min og de beste venninnene mine som arrangerte utdrikningslag for meg fritt for utdriting. Takknemlig er noe jeg er hver dag. Selv på de kjipeste dagene har jeg en god liste. Det i seg selv er noe jeg er takknemlig for. Forholdet mitt til egen kropp har jeg skrevet om etter at jeg fikk et spørsmål om nettopp det.

Jeg har skrevet om at jeg gleder meg til Danmarksferien i år, som jeg får delvis sponset av NovaSol. Gleder meg skikkelig til bading, trening i hagen, god mat og tid med familie og etter hvert et vennepar som kommer på besøk. Så heldig!

Også har jeg skrevet om hvordan det å følge en matplan ga meg en vekker og resultater, og at den matplanen innebar å spise mer karbohydrater, som kroppen min tydelig funker bra på. Takk til Børge Fagerli for god coaching der! Jeg har skrevet om at å redusere på kaffen ga positive resultater for meg, uventet men morsomt. Fortsatt drikker jeg kaffe fortrinnsvis om morgenen. Å ikke vise frem barna mine har jeg skrevet om. Alle foreldre får gjøre det de synes er best. For vår del er å ikke vise jentene et godt valg.

Skal vi snakke litt om trening? Ja, det kan vi. Jeg trente med Abilica og Kristin Holte i mai. Sjukt morsomt. Stay tuned der for litt moro! Jeg er fremdeles inne i en god treningsrutine. Jeg sover godt, som regel kun en oppvåkning om natten og spiser bra, så jeg har mye og jevn energi gjennom dagen. Jeg trener jevnt og trutt, men innenfor en viss ramme. Jeg løfter ikke supertungt enda, fordi jeg synes knærne mine kan knirke og jeg er alene i garasjen uten løfte hjelp, og jeg har jogget to ganger på to måneder fordi jeg har så dårlig joggekondis at jeg heller trener morsomt med kettlebells eller styrke. Fortsatt er det litt er bedre enn ingenting som gjelder. Dere som følger meg på instagram vet at jeg digger ettbens markløft med kettlebell (32 kg om dagen) og tar pullups i ringer hjemme i stuen titt og ofte. Trening er lysbetont og jeg koser meg hver trening. Heldigvis! Jeg er skikkelig takknemlig derfor, og det er deilig å kjenne at kroppen er sterk nok og funker.

Mine klær: Run&Relax: tights bh singlet. Kode «sara20» gir 20 prosent rabatt på første kjøp! (Spons og adlink). Under: genser ikke i salg men denne likner tights 

Jeg har fått spørsmål om hvordan jeg trener armene mine, siden de jo ser ut til å være ganske muskuløse. Det svaret kommer, men etter bryllupet. Hint: jeg trener hele kroppen hver økt. Tror jeg har arm-muskelgener og at mange år med håndball har satt sine spor selvom jeg ikke hadde synlige muskler i armene i hele tyveårene. Anyways, mer om det senere.

Bryllupet, ja. To uker til og jeg antar at jeg er en bridezilla. Neida. Joda. Min utfordring er at jeg nedprioriterer det til fordel for jobb. Sånn er det å bygge noe selv. Vi kommer i havn, denne uken her er hektisk og så skal jeg priortere bryllup fremfor noe. Det går uomtvistelig litt penger og vi skal bare gifte oss en gang og jeg gleder meg, så fokus må ligge der. Kjolen henger hjemme, skoene er klare, buketten bestilt, vennene våre virker å glede seg, menyen er klar og jeg øver meg på å drikke litt vin titt og ofte slik at jeg tåler en fest. Og så gleder jeg meg til å være gift med min Jon.

Hagen vår spirer og gror, mer om det etter hvert. Jeg leser bøker, har hatt dilla på løvetannte, flyttet inn i et skjørt fra Ganni, har innviet badesesongen og dagene går med å lage mat, være med jentene og hente og levere i barnehage, vaske klær, vaske hus, brette klær, koke kraft, prate i telefon med venninner, skrive, tenke, trene, være ute med jentene, klemme på Jon og jobb og jobb og jobb. Som for de fleste, tenker jeg. Noen dager fine, andre dager skikkelig kjipe, men generelt bra. Og generelt bra sier jeg fordi livet har kommet nærere innpå den siste tiden, av ulike grunner. Livet, døden og alt derimellom. Derfor er jeg så opptatt av å være takknemlig for nå. Det funker for meg, i alle fall.

Og nå juni! Vi gifter oss, drar på bryllupsreise, hurra!